
Utdatert nettleser.
Opplev internett sikrere og raskere med en oppdatert nettleser. Vi har optimalisert MINI for morgendagens krav til tilgjengelighet. Les mer her.
Tips: Du surfer alltid oppdatert med din smarttelefon.
Opplev internett sikrere og raskere med en oppdatert nettleser. Vi har optimalisert MINI for morgendagens krav til tilgjengelighet. Les mer her.
Tips: Du surfer alltid oppdatert med din smarttelefon.
Året var 1957. I etterkrigstidens England hadde krisen I Suez-kanalen sendt prisene på drivstoff til himmels, og mange stilte spørsmål ved om de store og bensinslukende bilene var fremtidens løsning.
Utfordringen ble gitt til den fremadstormende ingeniøren, Alec Issigonis, av Sir Leonard Lord hos the Morris Company. Han ville at Issigonis skulle designe og bygge en liten og drivstoffgjerrig bil med plass til fire voksne som alle hadde råd til. Resultatet ble en bil full av innovasjoner. En bil som skulle prege en samlet bilverden.
De to viktigste innovasjonene til Issigonis var å skyve hjulene helt ut i hjørnene på bilen og montere motoren på tvers. Det førte til bedre kjøreegenskaper og selvsagt også til mer innvendig plass – som var hovedgrunnen til at man bygde bilen på denne måten. Mini var unik med sitt egenrådige design, og da den første Mini dukket opp i 1959 var forundringen stor.
Ganske raskt begynte flere å få øynene opp for at Mini var mer enn bare en bil. Dens unike kombinasjon av klassisk britisk design, tilgjengelig for en liten sum med penger, i en bil som også var morsom å kjøre ble raskt til et symbol for frihet og spontanitet. På mange måter fanget Mini selve essensen i 60-tallets popkultur.
Et av de mest bemerkelsesverdige elementene i den klassiske Mini var hvordan den bygde ned barrierene mellom samfunnets klasseskiller. Fra hipstere til arbeidere, rockestjerner, kongelige og utallige racersjåfører - alle nøt de friheten og gleden man fikk bak rattet i en Mini.
Raskt viste det seg at innovasjonen som var ment til å gi mer innvendig plass også var hemmeligheten til Miniens fremragende kjøreegenskaper. Issigonis ide om ett hjul i hvert hjørne sørget for at bilen hadde kjøreegenskaper som en go-kart. Samtidig hjalp motorens vekt, som var sentrert over forhjulene, til å gi bilen en fantastisk balanse og grep.
I 1961 ble Mini oppdaget av den britiske racing-legenden John Cooper. Med en sterkere motor, større bremser og ett par modifiseringer ble den klassiske Mini Cooper 997 lansert. For konkurrentene skulle det vise seg å være dårlig nytt...
Det tok ikke lang tid før den kvikke lille Minien kjørte ringer rundt konkurrentene. At de hadde større og sterkere motorer hjalp dem lite der de kjempet med høyere vekt og dårligere kjøreegenskaper. På kort tid var Mini en legende innen bilsporten med sine utallige seire – blant gikk den til topps i det prestisjefylte Rally Monte Carlo tre ganger i perioden fra 1964 til 1967.
Eierne elsket sine Minier. I tillegg til å være morsomme å kjøre, ble de også en forlengelse av eiernes personlighet. Bilen ble ikke bare en del av eierne, men også et viktig accessoirer som alltid var klar for litt spontan moro.
Allerede i 1969 var det produsert over to millioner Mini. De var overalt og i alle former. Pick-up og stasjonsvognutgaver ble produsert side om side med originalen og bilene viste seg å være svært holdbare – enten de ble brukt til å vinne billøp med eller bare frem og tilbake til butikken. Eierne visste at de kunne stole på sin Mini og at bilen aldri sviktet dem – samtidig som den alltid gav eierne en god kjøreopplevelse.
Vi spoler frem til 1999. Over fem millioner Minier er solgt og et panel bestående av 130 motorjournalister fra hele verden kårer Mini til “European Car of the Century.” Bare Fords Model T har fått flere stemmer når denne globale tittelen har vært delt ut.
I oktober 1999, bare dager før den siste klassiske Mini skulle rulle ut av samlebåndet begynte det neste kapittelet om legenden med ett hjul i hvert hjørne. På den store bilutstillingen i Paris ble et konsept for en ny MINI vist frem. Det klassiske designet og den sterke personligheten var tydelig, men det var også klart at den nye bilen hadde fått en stor dose steroider for å passe inn i nåtidens bilmarked.
I 2003 ble MINI Årets bil i Nord-Amerika (North American Car of the Year). Både allmenheten og entusiastene klarte ikke å motstå MINI sin sjarm og utstråling. Over alt hvor kjørte ble den møtt med glede og entusiasme. For de nybakte eierene var det en tid fyllt med opplevleser. De dannet egen fanklubber og gav MINIene sine et eget personlig preg.
Som sine forgjengere har også dagens MINI samme DNA. Med moderne design og en hengivenhet for racing gjør MINI Motorsport igjen racingbanene til sine – enten det er på støvete grusveier i WRC og i Dakar-rallyet, eller på slett asfalt med godt grep.
Med avdukingen av Hardtop-utgaven i USA i 2002 har publikums interesse for MINI vokst i takt med lanseringen av nye modeller. I dag kan du få din MINI med ALL4 firehjulsdrift, tre utgaver har ekstra god innvendig plass og fire dører, eller du kan få en kjapp og ekstra kjøreglade toseter. Vil du nyte livet uten tak finnes det selvsagt også en MINI Cabriolet. Felles for alle er likevel avansert teknologi og interiør med utsøkte materialer og kvalitet.
Rundt omkring i verden har fenomenet MINI fått nytt liv. Fortsatt er drivstoffgjerrige biler som tilbyr en nær sagt uendelig mulighet for personlig tilpasning og en herlig personlighet med utsøkte kjøreegenskaper og kjøreglede noe bilentusiater vil ha. Nylig har vi lansert den rommelige og sofistikerte Mini Clubman og den kraftige og svært sportslige John Cooper Works. Begge beviser at konseptet MINI er langt fra å støte mot sine grenser. For vi har mer å gå på, og planene er mange.
I 2019 ble det feiret med en jubileumsmodell med aner tilbake til 50-tallet da MINI så dagens lys.
Med 2-liters motor og 192 hestekrefter under panseret var denne MINI 3-dører en hyllest til alt som gjør MINI til MINI.
HISTORIEN OM MINI.